Selskapets arkiv
Arkivet til Det Kongelige Norske Videnskabert Selskab omfatter ca 30 hyllemeter, hvorav de eldste ca 25 meter oppbevares på Gunnerusbiblioteket, og den senere tilveksten fra ca. 1988 står på Kulturbunker DORA.

En oversikt over arkivets innhold finnes i: Monica Aase: ”Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs arkiv. Registratur”, Spesialsamlingene. Katalog 16, Universitetsbiblioteket i Trondheim, 1994: Katalog 16: Arkivoversikt (pdf 34 sider) Bibsyssøk

Katalogen er delt inn i: Serie utgitt av Selskabet, Selskabets protokoller, Korrespondanse og sirkulærer, Saksarkiv, Premiesøknader, Regnskaper, donasjoner, fonder, og Bibliografi vedrørende Selskabet (i utvalg).

Tilveksten fra ca. 1988, er registrert på internett under Privatarkiv nr. 277: Privatarkiv

Den eldste generalforsamlingsprotokollen starter i 1768, men arkivet inneholder en del eldre materiale, særlig Journalbilagene, dvs. innkommende brev. Foruten en del private dokumenter etter biskop Johan Ernst Gunnerus, finnes her brev til selskapet helt fra 1760. Journalbilagene er kronologisk ordnet fram til 1811, da man opprettet en protokoll over innkommende brev og innførte journalnummer.

Brev de første hundre år
Det finnes også en brevregistrant for selskapets første 100 år: Monica Aase: ”Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Brevregistrant 1760-1860”, Spesialsamlingene. Katalog 14, Universitetsbiblioteket i Trondheim, 1991: Katalog 14: Brevregistrant (250 sider), Bibsyssøk, og tilgjengeleg for basesøk.

Katalogen er alfabetisk ordnet etter brevskriverne og omfatter ca. 3000 brev. Følgende opplysninger er tatt med: brevskriver, hans tittel, leveår, hovedsakelig innhold, brevets journalnr. samt ev. merknader.

Det finnes også en katalog hvor materialet er ordnet kronologisk, slik at man kan følge selskapets kontakter utad, helt fra begynnelsen i 1760 og videre utover. Brevene er registrert i en database som vil bli lagt ut på nettet i nær fremtid: http://www.ub.ntnu.no/formidl/hist/databaser.php

Av klenodier her kan nevnes den svenske botaniker Carl von Linnés brev til biskop Gunnerus, og den tyske filosofen Arthur Schopenhauers brev til selskapet i forbindelse med at han ble tildelt dets gullmedalje for en avhandling om viljens frihet (1839).

Selskapet fungerte som et slags forskningsråd og delte ut stipend i en tid da det var vanskelig for forskere å få penger fra annet hold. Henrik Ibsen, Ivar Aasen, Knud Leem og andre var blant dem som fikk støtte til reiser og publisering av forskningsresultater. 

Tekst: Monica Aase